A few words every day

You would not think it should be very difficult to write a few words each day. It isn't, but the real problem is finding out which words to write.

Noen ord:

Endelig har jeg fått litt bedre tid. Hittil har tiden til blogging, stort sett kommet som en overraskende ekstra-time fordi vi kjører vestover og må stille klokka av og til. Jeg vil ikke tenke på hvor stressa jeg hadde blitt dersom turen hadde gått motsatt vei, men nå er det altså blitt tid til å filosofere litt også.
Jeg hadde et mål om å skrive noen ord hver dag på turen. Det er lurt fordi da kan vi senere finne ut hvor de forskjellige bildene er tatt. Men det er slitsomt også. I utgangspunktet vil man vel ikke tro at det å skrive noen ord skulle våre så vanskelig. Men stilt overfor en helt blank side, dukker problemstillingene raskt opp. Det første man må ta stilling til er hvilke ord man faktisk ønsker å skrive. Sånt tar tid. Det er ikke bare å dundre i vei som enkelte av dere kanskje tror. Bortsett fra Marit. Hun har skrevet to bøker og forstår nøyaktig hvilke valg som ligger til grunn for et vellykket resultat. Det neste som må bestemmes, er rekkefølgen av de ordene man har bestemt seg for å skrive. Det er langt fra likegyldig for resultatet. Det er kanskje viktigere enn valg av ord når det kommer til stykket. Rekkefølgen av ordene kan på norsk være helt avgjårende for hvilket budskap som kommer fram. Jo flere ord man har, jo vanskeligere blir det å bestemme rekkefølgen. Hvis man for eksempel har 100 ord, vil de aller fleste kombinasjoner ikke gi noen mening i det hele tatt. Så dette er et punkt man ikke kan ta lett på når man skriver. Som dere ser av b.l.a. denne teksten kan ordene også skrives på litt forskjellig måte. Noen ganger med stor forbokstav, men de fleste ganger ikke. Dette er også ting som krever kløkt, tid og energi å ta stilling til.  Som nevnt innledningsvis: nå har jeg over et helt døgn til rådighet. Turen til Salt Lake City tar ca 37 timer, så det må vel gå an få skrudd sammen et par epistler på den tiden. Men egentlig er det ikke helt riktig måte å skrive det på, fordi vi ikke har internett på toget. Derfor er vi framme i Salt Lake godt og vel før dere får sjansen til å lese dette. Så når jeg skriver (skrev?) i presens eller futurum, er det allerede blitt preteritum før det kommer på nettet. Dette understreker til fulle hvor viktig der er å velge de rette ordene.